Kubus og grønne blader = perfekt adventstake

Tonje og Constance setter standarden – Odd standard

Disse to damene, som begge har lang fartstid som produktdesignere i Figgjo, har satt en ny standard hva gjelder dekketøy til restauranter. Og den er odd!! Det er skeivt, det er rått, det er upusset, det er blankt, det er matt og det er så uendelig vakkert. Materialene er tre, betong, keramikk, marmor og porselen, og produktene de lager tilfører bordet og matopplevelsen noe nytt og spennende. Hva med et mat – tre for eksempel? En grein, plukket i naturen, malt med godkjent mat – maling og satt i en betongsokkel. Mat – treet lages og leveres kun til en restaurant pr by. Og det er jo fint da, at den restauranten som velger å la gjestene spise skinke fra et mat-tre, faktisk er den eneste i sin by som kan tilby en slik opplevelse. Det er jo bare så sært, men oi så gøy, og man kan vel si at Odd standard lever opp til navnet sitt. Vil du lese mer om Odd standard? Ta en titt på hjemmesidene deres, der finner du også små bakgrunnshistorier til de ulike produktene http://www.oddstandard.no/

 

odd odd 2 odd 3 odd 5 odd 9 odd 6 odd 7 odd 8 odd 10 odd 4 odd 11

Kaibosh Love

Alle mennesker har en historie. Noen mer spennende og romantisk enn resten. Her er en av de historiene.

Julen 2001. Engelske Michelle har meldt seg på språkkurs i Frankrike. Hun vil forbedre fransken sin og tenker at språkskole i vakre Bordaux vil bli en fantastisk opplevelse. Hun liker å ta sjanser, gjøre egne og utradisjonelle ting. Språkkurs i Bordaux i julen, helt alene, er for Michelle forlokkende og en helt glimrende ide. Det var det dessverre ikke så mange andre som syntes, og det som Michelle trodde skulle bli et eventyr med nye internasjonale bekjentskaper. Interessante mennesker. Annerledes mennesker. Som velger å feire julen på denne måten. Blir heller et nitrist møte med en folketom språkskole som ikke kunne tilby annet enn et opphold hos en gammel dame. Et stykke utenfor Bordaux. Hjemmeundervisning. Alene. I julen.

Et par måneder tidligere hadde Michelle truffet en interessant kar. Han var fra Norge. Han drev med design og brilleproduksjon. Akkurat nå var han i Kina på forretningsreise. Michelle og Helge tekstet litt frem og tilbake. Og Helge forstod at Michelle var alene i Bordaux. Hos en gammel dame. Et stykke utenfor Bordaux. Han skrev: «Jeg kommer!»

Julaften 2001. Michelle og Helge på midnattsmesse i Bordaux. Snøen laver ned i store filler. Som et flossteppe legger de seg på de store, gamle, ærverdige steinbygningene. Lysene fra franske julepyntede hjem sender et gyldent slør ut på de brosteinsbelagte gatene. Michelle og Helge pakker seg inn i ullfrakkene sine og ender opp på en bar. Alene, men sammen. I julen.

Det er her det starter. Denne julaften. På denne baren, i denne byen. De prater og prater og finner ut at de er like. De finner hverandre. Endelig kan de si drømmene sine høyt uten å dømmes. De snakker om å skape noe sammen, flytte sammen, reise sammen. Hjem til Helge. Hjem til Norge. Helge som har jobbet med briller, design og produktutvikling i mange år, Michelle som har lang erfaring med markedsføring av store internasjonale brands. De kunne få til noe sammen. De utfyller hverandre. De drømmer stort og de starter arbeidet med å få drømmen til å bli sann.

Foto: Tove Lise Mossestad

BB2R7010-1 BB2R7040-1-2 BB2R7043-1 BB2R6985-1 BB2R7078-1-2 BB2R7097-1

 

Syveren monokrom!

Syveren – stoler kan være så mangt. De finnes i utallige farger. Lakket og beiset. Mine favoritter er de som er beiset slik at strukturen i treverket blir synlig. I tillegg kan man også nå få andre stolbein enn de i krom. Jeg synes de får et helt nytt uttrykk – mer elegant rett og slett. Favoritten min har sortbeiset sete og sortlakkerte stolbein. Say hello to Syveren monokrom.

syveren monokrom sort

Superlekker i andre farger også!

syveren monkrom flere farger

 

 

Skal du ikke skaffe deg en barvogn?

De er i vinden som aldri før og det har muligens noe med Mad Men å gjøre. Serien hvor reklamemenn bruker mesteparten av arbeidsdagen på å tenke ut geniale kampanjer og drikke whisky fra tunge krystallglass. Selvfølgelig servert fra sin egen barvogn eller barskap. Mulig at kreativiteten fikk en boost og at det ble god stemning, selv om det ikke akkurat var effektiviteten som stod i fokus.Men det som er helt sikkert er i hvert fall at det så veeeldig kult ut! Taken by Norway legger ofte ut bilder av barvogner/rullebord/avlastningsbord på sine sider, og jeg vil gjerne ha et i mahogni med messinghjul…. Det er utrolig mange fine å velge mellom, bare sjekk ut disse her:

barvogn barvogn 4 barvogn 2barvogn 3

 

Say hello to my vintage

Tro det eller ei, denne bakebollen er noe av det kjæreste jeg eier! Den har jeg fått av min mor, som har arvet den av sin mor, som har arvet den av sin mor. Til jul pleide mormor å lage pepperkakedeigen i denne, og til forskjell fra meg, som kjøper ferdige ikeadeiger, laget hun deigen kvelden i forveien slik at den skulle «sette seg» til dagen etter. At deigen skal «sette seg»  hæh….. tror kanskje ikke jeg har det uttrykket i mitt vokabular engang. Nei, her er det rett fra plastboksen og ut på kjøkkenbenken, raskt og effektivt…..Dagen etter, når hun skulle hente deigen og begynne selve bakingen, kunne hun se sporene etter små barnehender rundt hele kanten på bollen, snopesyke barnefingre som scoopet opp den ene smaksprøven etter den andre.

Sånne koselige historier. Sånne koselige minner. Gjør tingene våre til mer enn bare ting. De blir uerstattelige og de blir arvestykker. Nå nærmer julen seg og jeg skal bake masse! Riktignok med stor fare for at det blir ferdigdeiger i år også.

2015-11-12 12.28.18 2015-11-12 12.29.10 2015-11-12 12.29.36

Bake me a cake!

Kanskje ikke helt vanlig med en bordlampe på kjøkkenbenken, men denne er i såfall den som passer perfekt til et slikt formål og den står øverst på min ønskeliste for gadgets in the Kitchen!

Bake Me A Cake er produsert av de innsatte i et norsk fengsel gjennom et unikt samarbeid mellom designerne, Kriminalomsorgen og Northern Lighting. Målet er å skape produksjon av høy-kvalitets design inne i norske fengsler hvor de innsatte blir utfordret til nye måter å tenke og handle på.

Prosjektnavnet stammer fra den klassiske historien om «kaken med filen» fra tegneserieverden hvor mamma gjemmer en fil i kaken hun baker til sin elskede insatte sønn for å hjelpe ham å unnslippe. Prosjektet har som mål å skape meningsfulle aktiviteter for innsatte som fortsatt er bak gitter.

bake me a cake stortbake me a cake stort 2bake me a cake stort 3

Verdens beste minne!

Det begynner å bli noen år siden jeg giftet meg og hadde utdrikningslag, men hver eneste dag blir jeg minnet om den dagen…Noen tenker kanskje at de aller helst vil glemme et utdrikningslag…. men mine venninner planlagte en aktivitet som gjorde at jeg fikk et varig minne. Og det er jeg så glad for!!! I glasshytten på Verftet ble det laget 14 glass. 14 personlige glass. 14 glass med 14 forskjellige signaturer. Et glass fra hver venninne. De glassene brukes hver dag, av liten og stor, til melk og til max, til hverdags og til fest. Og det er like koselig hver eneste gang når jeg sjekker i bunnen av glasset hvem som har laget det. De er ulike, de er unike, de er skjeve, de er håndlaget, spesielt til meg.

 

2015-10-26 18.15.21

2015-10-31 14.48.552015-10-31 14.44.11

Ok, så driver jeg en blogg

Som så mange andre i disse dager…

Og i helgen var jeg på Interiør & boligmessen i Bergen. På det faglige arrangementet «Designtalk» som var tilknyttet messen, traff jeg en haug med mennesker som på en eller annen måte er over gjennomsnittet interessert i interiør og design. Der traff jeg bloggere, stylister, designere, magasinredaktører, formgivere, håndverkere, fotografer, trendeksperter, butikkinnhavere…. Med andre ord, mennesker som har en eller annen rolle i denne bransjen. Og herregud så mange flinke folk samlet på et brett!!!

Fredrik Saroea fikk opp stemningen i salen når han skulle fortelle om uttrykket han har klart å skape på Lysverket og med sine tjuagutt – fakter i sofapraten med Per Olav Sølvberg sjarmerte han oss i senk! Jeg tenkte; gud så herlig vi er, vi bergensere altså… og gud så herlig det er med sånne ambassadører for byen vår som Mr. Saroea!

Hilde Mork skapte magi og tok historiefortelling til et nytt nivå med filmen, som etter en kort og beskjeden presentasjon, fikk huden til å nuppe seg og tårene til å ligge å hvile på vippekanten. Det var rett og slett breathtaking og jeg tenkte; kan noen noensinne måle seg med denne damen her??

Kråkvik og D’Orazio viste seg å være verdens skjønneste duo. Deres evne til å legge siste hånd på verket er intet annet enn fascinerende. Utrolig å tenke på hvor mye hardt arbeid som ligger bak et bilde, en stemning. De får oss til å føle et bilde.

Kim Dolva fortalte historien om Københavns møbelsnedkeri, som faktisk lager verdens fineste kjøkken, garderobeløsninger og møbler. Bare spør Fredrik Saroea, som har brukt uforskammet mye penger på møbler derfra til Lysverket… Men når alt kommer til alt og vi skjønner hvor mye nitidig arbeid som ligger bak, så er kanskje ikke prislappen helt vill likevel. Kim Dolva i Bergen… I¨m starstruck!

Så var det dagens fyrverkeri. En viss dame fra Jotun. Herregud som jeg lo! Men innimellom latterkulene fikk jeg med meg trendanalysene fra Lisbeth Larsen og jeg har helt klart notert meg «decoblue»….

Andreas Engesvik fikk sagt klart og tydelig i fra med sin mening om norske myndigheters håndtering av norsk design og sparker oppover når han snakker om mangelen på å legge til rette for at unge, norske designere skal klare å etablere seg her til lands. Han har en lang karriere bak seg og har laget så mange flotte produkter! Det er faktisk litt rørende å se hvordan han nå gjør en innsats for å rydde vei for unge og lovende designtalenter.

Jeg kunne fortsatt i evigheter. Hele 19 innslag var vi så heldige å få med oss på «Designtalk». 19 innslag som gjorde inntrykk. 19 innslag som engasjerte og inspirerte. 19 innslag som viste ulike aktører i denne bransjen. Denne bransjen som jeg så gjerne vil være en del av. Men hva blir min rolle? Ok, så driver jeg en blogg. Som så mange andre i disse dager… Denne fagdagen har gjort meg ydmyk. Ydmyk for all den kompetansen som var trykket inn i samme sal. Ydmyk for hvor mye hardt arbeid som ligger i bunn og som må til for å lykkes. Ydmyk for dugnadsånden som preget hele messen. Ydmyk for dugnadsånden som må til for å løfte norsk design til et høyere nivå. For hva skiller oss egentlig fra danskene, hvor store deler av landets bruttonasjonalprodukt kommer fra klesdesign og møbeldesign? I Norge mangler vi en designkultur, vi mangler produsenter og vi mangler en stat som er villig til å satse og til å legge til rette. Så da trenger vi en dugnad. Slik som Trude Vaaga har fått til med denne messen. Vi må snakke om, fortelle om og skrive om. Vi må namedroppe. Norge er et dugnadsland. Og for en gangs skyld kommer det en dugnad som jeg ønsker å være med på og som jeg slipper å bake til…

Andreas Engesvik Helle Tjaberg hilde mork

Kr_kvik_D_Orazio_foto_nina_ruud

 

Nytt Tendens – magasin er publisert!

Abonnerer du på BT, så har du sikkert lagt merke til det lekre magasinet som av og til følger med som istikk. Magasinet kommer ut fire ganger i året og nå er altså høstutgaven her. Her kan du blant annet lese om Lysverket, med Fredrik Saroea i spissen, og om det fantastiske interiøret som kommer fra Københavns møbelsnedkeri. Du kan lese om Katrine Heggland som driver den kuleste butikken på Os, nemlig Nordisk rom. Og du kan bli oppdatert på hva som beveger seg i interiør- og designverden gjennom trendspalten til Helle Tjaberg og inspirasjonssidene til Studio Siw og Sølvberg.

Jeg er både glad og stolt over at jeg skal være med som bidragsyter i juleutgaven av Tendens. Arbeidet med de sakene er i full gang og jeg kan nesten ikke vente med å se hvordan de vil gjøre seg på trykk.

Høstutgaven kan også leses på tendensnett.no

tendens 2

Loading...
X